Stillheten og prosessen

«I stillheten spirer liv. I stillheten er du aldri alene.»

-Ferdinan Finne

Det er noe aldeles merkelig med klokken, med tiden. Store deler av livet skal man sove. Hvile hjerne, hente seg inn og restituere seg. Den resterende delen, dagen, skal man arbeide, stelle familie og være tilstede.

Men i det kveldstimene forvandler seg til nattetimer og verden stopper opp, når stillheten brer seg om den delen av jorden som er synlig for oss med vårt blotte øye.. da kommer det noen luskende og banker på døren. Jeg vet godt at dette ikke er tiden for besøk, men jeg åpner døren villig vekk og gjerne på vidt gap. På trappen, like sikkert som banken, står kreativiteten og tripper. Velkommen, alltid velkommen. Men da gjelder det, som ved alt annet, og ta seg god tid til besøket. Og mens vi sitter der ilag og koser oss langt utover i de sene nattetimer undres jeg ofte.. kunne den ikke funnet en annen tid på dagen å komme innom på. Men det er i det viseren passerer fra en dag til en annen at jeg vet vi har våre møter. Vi liker at verden sover, mens vi nyter stillheten og dagen som kommer oss imøte i det vi tar farvel og går hvert til vårt for noe stakkars få timer med etterlengtet søvn..

__________________