"Når utilstrekkeligheten snører seg om halsen, og alle ting du gjør kun føles feil Når håpet ikke lenger henger i et snøre, men slepes etter som et lammet bein. Du roper høyt og skriker i ditt indre, men det høres ei en lyd.... Når pusten kjennes tung og stille, og det kreves krefter for å si, at det eneste du finner glede i, er at dagen, den snart er forbi. Du kaster stener etter skyggene mens du sitter helt urørlig.. Når følelsene svever rundt deg som mørkt og kraftig uvær. Når den eneste du trenger, ikke er der. Du gråter elver som får havet til å sluke land.. Når du sliter deg i håret, vill av raseri. Og du ikke kan forklare, hvorfor det er nettopp slik. Du ser innover i mørket, foran øynene henger store, sorte slør ned. Når du står helt blottet, og de andre bare ser. Du skjønner ikke meningen, mens alle står og ler. Du gjør deg usynlig og krymper selvet bort til ingenting.. Når du føler skammen, spiser deg og du ikke føles hel. Og du ikke finner roen, selv når det blir kveld. Du lapper dine sår med slitte filler og livet blir et hologram langt i det fjerne... ......Da skal du hente kraften, langt der inne. Som en gammel urkraft, av et minne. Du skal brøle høyt og uten hensyn. Som du hilser livet i et gjensyn. Kle deg i din rette drakt og krev ditt rom, ...ikke lat som om...." ~MCB